Snart er det jul. Takk og lov?

 Min tretten år unge sønn har i helgen funnet det for godt å minne meg på at det snart er jul. Nå trøster jeg meg riktignok med at er snart en relativ størrelse, og jeg synes egentlig ikke ti uker er så veldig snart. Men uansett, jula nærmer seg, jeg skjønner jo det. Julemarsipanen er for lengst på plass i butikkhyllene, jeg har faktisk allerede spist en marsipanpølse eller to. Men på et eller annet vis så må jeg ha greid å innbille meg at marsipanen var en etterlevning etter påske. Jeg husker nemlig at jeg faktisk stusset litt over at jeg måtte betale full pris, og alle vet jo at marsipan skal selges til halv pris straks påsken er over?

Jeg burde kanskje også ha lagt merke til at sønnen min har for lengst begynt å ramse opp modellbetegnelsene på de kuleste mobilene på markedet. Det er selvfølgelig ikke fordi han har en prosjektoppgave om moderne kommunikasjon på skolen, men fordi han håper å finne en ny mobil under juletreet. Som, når sant skal sies, ikke engang er et helt ubegrunnet håp, siden han har fått mobil til jul i de siste fire årene. Samme merke hvert år, vi er en trofast familie. Nokia connecting people, det er oss det. Den eneste forskjellen på mobilene er fargen, samt at  prisen øker og størrelsen minsker for hvert år som går. Er det bare jeg som får assisasjoner til Keiserens nye klær?

Nåja, tilbake til dette vinterens store høydepunkt, julen. ( Jeg vet ikke om du er klar over det min kjære sønn, men fram til i går, så hadde jeg faktisk til og med greid å fortrenge at det var blitt høst!)

***

***

Men ikke nå lenger, nå ser jeg alle tegnene på at frost og rim og snø er i anmarsj. Bladene er gule, eller så er de ikke der i det hele tatt, varmepumpen spyr ut varme istedenfor å fungere som aircondition, og katta som var mager og elegant tidligere i sommer, ser nå mer ut som en lodden og forspist pelsdott.

På værkartet på fjernsynet har det begynt å dukke opp hvite stjerner, og utenfor vinduet er det bare gatebelysingen som sørger for at det ikke er helt mørkt.. Så okei, jeg gir meg.

Det er høst. Snart er det jul.

Hvilket innebærer julepresanginnkjøp, kakebaking, julekortskriving, matvarehamstring og julebord.

***

Mens vi venter på jul

Nå er det tid

for etegilde, fyll og hor,

eller sagt med andre ord,

Nå er det tid

for julebord!

***

Men mest av alt så er det tid for lister. Lister over hvem som trenger hva , lister over matvarer som bør være i hus, drikkevarer som må smugles inn i landet, kakebakeingredienser, julekortlister, adresselister, julebordslister, gamle lister, nye lister, og hvor er boka hvor vi skrev opp hva vi fikk av hvem sist jul?

Slik at vi ikke gir tante Anne det samme som hun ga oss i fjor. Hun kan jo tro at vi gir tilbake den gaven vi fikk av henne, bare med nytt papir og nyskreven lapp.Hvilket vi forresten godt kunne finne på å gjøre. Vi er glemske, og tante Anne har aldri vært flink til å finne presanger som treffer. Ikke for å virke utakknemlig, men i fjor fikk min nesten skallede mann krølltang til jul, og sønnene mine duplo byggesett. Sikkert et fint og dyrt sett, men kjære tante Anne, gutter i tenåringene bygger veldig sjelden duplo!  Oppskriftboken jeg fikk, har jeg ikke engang lyst til nevne. Grethe Roede, rask og lettvint.

Hvilket forresten bringer tankene enda et hakk videre.  Snart er det jul, og etter jul kommer nyttår. Og alle vet jo hva som kommer da.. Slutte å røyke, slutte å spise, mindre tevetitting, ikke noe is, ikke noe sjokolade, men desto mer spinning, jogging, ut på tur og aldri sur.

Mao. mindre av alt som er godt, og mer av alt som er slitsomt 😦

***

Nyttårsløfter.

Etter mange julebord
med akevitt og ribbesvor
så er det tid for store ord
om slankekur og sjoko-kutt
samt daglig trim og røykekutt.

Det minner faktisk om i fjor

***

Hva med deg, har du begynt juleforberedelsene?

Advertisements

10 thoughts on “Snart er det jul. Takk og lov?

  1. *sukk* jeg prøver å fortrenge mest mulig.

    Først må jeg igjennom bursdagsselskapene i oktober, så kan jeg tenke jul. Men jeg merker at hele meg stritter litt imot.

    Jeg nekter å spise julemarsipan før første advent. Det er min lille tradisjon 🙂

  2. Jeg elsker jul, jeg! Har vel sagt «nå er det ikke lenge igjen til jul» siden midt i august, tenker jeg. Det er ikke det at jeg liker så godt å stresse, men juleforberedelser er bare så koselig! Hyggelig å finne ut hva folk ønsker seg, og se om man klarer å oppdrive det. Hyggelig å overraske din kjære med noe han ikke en gang visste han ønsket seg men som absolutt var gledelig. Hyggelig å bake. Hyggelig å henge opp pepperkakehjerter i vinduene så hele huset dufter jul – jul – jul. Åh, som jeg gleder meg til jul!

  3. Ja, her var det delte meninger:-) Og så en heldig trønder-mann da. Som antagelig har en pakke å ordne, og ellers kommer til dekket bord julaften. Og så snakker de om at menn diskrimineres…

  4. Jeg lo da jeg leste diktene i mellom. Det er den samme runddansen rundt og rundt. Jeg har ansvaret for noen julegaver, og kjøper nå konsekvent gavekort.

    Mitt intrykk er at damene vil ha alt på stell til jul, mens mennene har et mer avslappet forhold til det hele. Hadde mennene bestemt alt ville det nok blitt litt stusselig. På den andre side må damene senke litt på kravene, og ikke lage seg arbeid. Vi må møtes på midten. Hva kan kuttes ut i år ?
    Hva kan gjøres enklere ?
    Hva savner man i julen, og gjerne skulle ha gjort mer av ? Her er mitt svar felles opplevelser. Vent med kjøkkennedvaskingen til våren , og ta heller en skitur hele familine en kveldsstund med hodelykter og varm kakao i sekken. Problemet i dagens familier er at det er for lite felles aktiviteter mellom barn/voksne. Barna sitter og spiller data i mange timer. osv. Dette varierer selvfølgelig sterkt fra familie til familie. Min eldste sønn sitter for det meste på sitt eget rom når han ser på tv osv.

    Derfor er mitt ønske for julen: Mer samvær med familien i fellesaktiviteter, og mindre styr som egentlig ikke har så stor betydning.

    Fin helg videre til deg og dine.

    Kjartan 🙂

  5. ikkeborg: Høres ut som du fremdeles er en av de unge, ubekymrede, som kommer hjem til dekket bord. Nyt det!

    Kjartan: veldig klokt innlegg. Når barn tenker tilbake så tror jeg neppe det er de nypussede vinduene og sølvgaflene de husker fra barndommens jul:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s