Snø er best på postkort!

P1000185Påske. Utenfor drypper det av takrennene, solstrålene begynner så vidt å avgi varme. Vinterjakka er i ferd med å bli for varm, vårmotene er på plass i butikkene. Hver dag blir det litt lysere, det stunder mot vår. Men først er det påske. Så hva gjør naboene da, etter å ha underholdt hele nabolaget med bannskap og sutring mens de har måkt og kjempet med alt dette himmelske nedfallet i flere måneder? Reiser de til sjøen, for å hygge seg i strandkanten og drømme om kommende sommermåneder? Eller inn til byen, for å nyte årets første utepils?

Nei, langt i fra. Naboene pakker bilen full av ski og støvler og unger og kvikklunsj og setter kursen mot fjellet. De drømmer om hvitt dekke så langt øye kan se, skinnende hvite flater som glitrer i solskinnet, og et enslig skispor som tegner to rette striper på vei mot horisonten. Blide unger med rødrosete kinn, kvikklunch og nyskrellede appelsiner. De drømmer om å svinge seg elegant nedover slalombakken, i et stille og fredelig skianlegg. Om puddersnø og sol som varmer, før det er tid for afterski og toddy.

Jeg ser på den stadig mer fullstappede nabobilen, smiler og vinker fra min side av hekken. Og undres. Hva er det som er så fantastisk med denne snøen? Les videre

Advertisements

Snart er det jul. Takk og lov?

 Min tretten år unge sønn har i helgen funnet det for godt å minne meg på at det snart er jul. Nå trøster jeg meg riktignok med at er snart en relativ størrelse, og jeg synes egentlig ikke ti uker er så veldig snart. Men uansett, jula nærmer seg, jeg skjønner jo det. Julemarsipanen er for lengst på plass i butikkhyllene, jeg har faktisk allerede spist en marsipanpølse eller to. Men på et eller annet vis så må jeg ha greid å innbille meg at marsipanen var en etterlevning etter påske. Jeg husker nemlig at jeg faktisk stusset litt over at jeg måtte betale full pris, og alle vet jo at marsipan skal selges til halv pris straks påsken er over?

Les videre

Er det på tide å låse inn verdisakene, kanskje?”

”Hvis jeg kjøper det skapet så har jeg jo ingenting å ha i det, ha ha ha.”

Mannen stopper ikke, han bare snakker til meg i forbifarten. Han er kjekk. Mørk, høy og brunøyd. Jeg ler tilbake.

“He, he, he.”

Kjekkasen forsvinner videre bortover i messehallen. Forbi standen med håndstøpte lys, massasjestolene, standen med varmepumper, forbi vinduspuss-standen og ut døren.

En dame i blomstrete bluse kommer mot meg. Hun går forsiktig inn blant alle stålskapene, tydelig klar til å rømme hvis jeg skulle nærme meg. Jeg nærmer meg ikke. Står bare i bakgrunnen, og lar henne føle seg trygg. Jeg venter til hun bøyer seg fram og åpner døren på et av skapene, og mens hun står på huk og kikker inn i skapet går jeg stille bort til henne. Smiler.

”Er det på tide å få låst inn verdisakene kanskje?”  Smiler.

Hun skvetter og ser seg forskrekket rundt, før hun ser inn i skapet som om hun først nå oppdager at hun står med nesen stukket langt inn i tohundre kilo med stål. Hun retter seg opp, stryker hånden over den blomstrete blusen, og virrer med hodet. Til slutt fester hun blikket på et eller annet bak meg, noen centimeter over hodet mitt. Jeg snur meg ikke. Jeg vet hva hun ser på, hun ser på ingenting. De ser bestandig på ingenting.

Les videre

God påske!


 

Jeg tror  

 
på fridager og hyttetur,  
 
kyllingpynt og påskeharer,
 
storslått utsikt, hvit natur,
 
solbrent fjes og lystne karer…


 
Lammestek og papp – rødvin, 
 
Roald Øyens påskenøtter,  
 
skitur, kvikklunsj, appelsin,  
 
våte klær og kalde føtter…
  
 
Ludo, krim og kryssordblader,  
 
påskelys og servietter,  
 
marsipanegg, sjokolader, 
 
kalde, harde toaletter…
 
 
Jeg tror 
 
  
på påsken!